Sekkepipe

Det er på en måte årets høydepunkt; den helgen i året da de to sekkepipebandene Bergen Pipe Band og Oslo Caledonian Pipe Band møtes for å spille musikk, pleie og lage nye vennskap, dele aspirasjoner og planlegge fremtidig samarbeid, drikke øl på Pillaguri Kafè, spise elgegryte og pizza og generelt kose seg. Alt dette i Otta, «verdens navle», ifølge Lothiane.

Her spilles sekkepiper og trommer nesten konstant – med (endel) øl-, mat- og sladrepauser innimellom (man skal da overleve), men vår felles interesse – sekkepiper og trommer – dyrkes denne helgen.

Det har altså blitt en tradisjon. Pillagurifestivalen fungerer for sekkepipenorge som en årlig påminnelse om at vi er flere i landet som deler hverandres interesser, men også som en videre inspirasjonskilde. Man motiveres som band til å jobbe videre med hverandres musikkrepertoire og nye musikkprosjekter til Pillagurifestivalen neste år. Det er dessuten en motivasjon å møte andre mennesker som spiller bra.

——————————

Vi var 13 personer som reiste oppover i minibuss på fredag – åtte timer i buss med Bergen Pipe Band betyr Red Hot Chili Pipers på DVD, ferdigsmurte sandwicher OG baguetter (roastbeef, laks, parmaskinke, oster, italiensk salat etc) OG snacks (sjokolader, nøtter, chips, beef jerkey, frukt etc) OG øl (alt kjøpt for overraskelsesgavekort fra MENY Sletten), fantastisk utsikt, og god stemning!

The Bergen Pipe Band klar for tur. Fredag startet tidlig for de fleste av oss, men alle var ved godt mot.

Sjåføren hele veien, gjorde en fantastisk jobb med kjøringen. Stoppet ved de fleste Statoil og Hydro Texacoene på veien for påfyll av kaffekoppene.

Red Hot Chili Pipers på DVD er god underholdning på veien. «Bagrock» til massene..!

Veien til Otta var ren nydelighet, vi hadde regnbue som fulgte oss hele siste halvdelen av reisen, vær som bare ble bedre, og landskap til å få frysninger av. Med høy sekkepipemusikk i bakgrunnen, var settingen perfekt! Det er ikke lett å ta bilder som rettferdiggjør virkeligheten gjennom et bilvindu.

Bandmaskoten, som alltid er med, koste seg på turen. Med litt bolle her, litt chips der, forblir hun fornøyd i de åtte timene hun må sitte i bussen sammen med en gjeng høylytte bandmedlemmer. Bortskjemt, altså.

Første gig i Otta 2010. Tjue mann gir ganske god lyd!

Hvert år serveres pizza på Pillaguri Kafé, men den blir bare bedre og bedre for hver gang. Mange av oss hadde vært på kinesisk restaurant og spist seg ekstremt mett bare et par timer før dette, men pizzaen forsvant likevel, den.

Lørdag kveld var veldig kos, det var band som spilte på puben, og MANGE folk å snakke med. Kontakter og nye vennskap ble skapt, og vi hadde en skikkelig hyggelig kveld. Vi satt ved langbord, Bergen og Oslo om hverandre. Jeg fant også ut at søsteren min på 16 ikke lenger er Norges yngste sekkepipespiller – det er det nå Nikolai fra Oslo som er – på bare 15.

Vi spilte mye på puben denne kvelden, og publikum var enkel å få i god stemning. Vi spilte i flere omganger, og både sekkepipene og stemingen ble bare bedre for hver gang. Et lydklipp kommer til å legges ut her når jeg får fingeren ut og overfører fra mobil til pc snart. Vi valgte å kjøre casual dress lørdag kveld, da mange av kiltene ble regnet ned under tidligere spilling (oppvarming for Tone Damli Aaberge).

Søndag morgen var det nok mang et vondt hode blant musikerne. Men det la ikke en demper på humør eller dyktighet – vi spilte, som forespurt, og som vanlig, utenfor kirken før gudstjenesten, før vi startet hjemreisen, med minst like god stemning som på veien til Otta. Fremdeles med sekkpipemusikk på anlegget, høyere enn noen gang, og verdens beste skillingsboller fra bakeriet i Lom.